Tid for Ola-bil

Du trodde kanskje Olabilen var død? At motor eller dop hadde overtatt?

Sjekk ut olabil.no så ser du det er skikkelig fart i disse gravitasjons-fenomenene fremdeles.

Og midt på siden møter vi Paul Christian Venås, pasjonert Olabilløp-arrangør og Olabilbygger som er kommet så langt at han faktisk har utviklet flatpakket byggesett for noe som ser ut som en veldig smart konstruksjon.

Nå har Venås også pedagogisk bakgrunn, så vi kan vel trygt gå ut fra at Olabilen hans er bra for mye. Motorikk, skaperevne, intellekt, kombinasjonsevne, lyst til å være mer – dessuten har det jo noe med å kjøre bare litte grann fortere – hele tiden – å gjøre.

Med andre ord: pirrer sunne instinkter.

Venås forteller på sine hjemmesider at etter mye tenketid begynte han for alvor å leke med Olabiler som andre kunne kjøpe. Det ble en lang og komplisert historie.

Den første prototypen var i metall, men var litt for lik go-kart rammene og viste seg å være altfor dyr å produsere!

Den neste var også i metall, noe forenklet fra den forrige, men fortsatt for dyr å produsere.

Tredje versjon ble laget i galvanisert platestål, mye likt slik tilhengere blir produsert! Mye rimeligere konstruksjon og det så ut til at «koden var knekt», men den ble veldig «metallisk».

– Den så jo nesten farlig ut selv når den stod i ro! Den var absolutt ingen hit blant mødrene, forteller han.

Nå er det fjerde generasjon han selger. Den er stort sett lagd i kryssfiner og har mye av den samme oppbyggingen som tredje generasjon!

Den store forskjellen er at bjørkefineren har et mye mykere, organisk uttrykk og ser ikke på langt nær så skummel eller farlig ut som den forrige. I tillegg er det jo mange som mener at olabiler SKAL være i tre! Og tre er et materiale mange flere kjenner til å arbeide med!

Han snakker også om presis styring, brems som gjør det og lavt tyngdepunkt og andre kjedelige detaljer som fjerner litt av utfordringen ved i det hele tatt å komme til mål.

Og når det gjelder bygging er kravene til utstyret særdeles utfordrende: en 13 mm fastnøkkel, en hammer og en skrutrekker! Ferdig vil den veie 32 kg.

Det vil si – det er før karosseriet. Bilen kan kjøres som den er, men han minner om at veldig mange liker å sette egen stil på doningen. Det er enkelt å få til en halefinne eller en aggressiv grill på denne, og med tiden regner han med å komme med karosseri-pakke forslag også.

PS!
Jeg glemmer ikke Bentsebrugatas skrekk. Olabil med stiv bakaksel med stort friksjonshjul på midten. Oppå det senket vi en 45-kubikk (0,4) hesters Velosolex-motor som dro hjulet direkte. Den hadde vi montert på en vippbar ramme. Clutch hadde den jo ikke.

Det ble fart ja, for motoren skulle jo egentlig drive forhjulet på en sykkel – et litt annet utvekslingsforhold. Men i tillegg til ikke å være lovlig, spesielt ikke for ti-åringer, var den jo heller ikke direkte ufarlig. Derimot, morsom!