- m.BilNorge.no - Artikkel -
bilde
Taycaner i lange baner
Egentlig ble årets bilutstilling i Frankfurt kickstartet i Stuttgart dagen før den første pressedagen. Porsche åpnet sin Taycan-produksjon – det er tvilsomt om det blir like mange offisielle personer, og like mange offisielle lovord, når IAA åpner torsdag.

Hver gang jeg ser en ny bilfabrikk er den renere enn den forrige, den byr på mindre støy og bedre luft, og det er stadig flere automatiserte funksjoner på gang.

De nye produksjonsfasilitetene til Porsches tredje pilar, Taycan, er den siste fabrikken jeg har sett – så langt. Dermed er vel alt sagt, den er state of the art ganger to.

Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at tyskerne liker produksjon. De liker det så godt at de gjerne har fabrikker midt i sentrum. Nærmeste nabo med Olympia-parken i München, med den evige surfebølgen i Isar og sentrum rett på den andre siden, er BMWs produksjonsanlegg.

Stuttgart by består av mange – kall det gjerne – separate landsbyer med en herlig blanding av vinmarker og fabrikker. Mercedes har sine fabrikker rett nedi gaten, i Sindelfingen, og Porsches mange anlegg finner du i Zuffenhausen. Et slags lokalt Lillehammer med rundt 40.000 innbyggere.

I Otto Dürr-strasse finner du motorfabrikken, ikke veldig aktuell for Taycan, men i forbindelse med den har de nå startet drivlinje-produksjonen for denne 800 Volts elbilen. 

Hvis du triller ned den gata på det elektriske kickbrettet ditt i retning Porsche-museet, passerer du det enorme lakkeringsanlegget på venstre hånd, til du nærmer deg Porsche Platz og du får hovedfabrikken med karosseribyggingen rett ut mot plassen.

Men så, i et langt transportbånd som passerer 911-lakkering og 911-sammensetting, kommer du til det nye montasjeanlegget for Taycan helt nede ved Adelstrasse. Rett bak mursteinsbygningen og den brosteinsbelagte gårdsplassen som het Werk 1 – jeg vet ikke hvor mange biler jeg har hentet der i sin tid, med en smilende Fritz Huschke von Hahnstein som oppfordret deg til i hvert fall ikke å kjøre forsiktig! Og som så ringte politiet så vi kunne kjøre rundt Solitude-slottet en times tid uten annen trafikk på landeveiene der. Hvordan fikk han det til?

Hvis jeg i tillegg forteller at på den nye karosserifabrikken, der åpningen fant sted, jobbes det i fire etasjer, har jeg egentlig antydet at her har vi produksjonsspesialistenes mareritt. 

Lange avstander både på bakken og i høyden er ikke oppskriften på rasjonell produksjon og logistikk.

Men det er dette som er poenget. Porsche ville være i Stuttgart, dermed fikk de gjøre det beste ut av situasjonen. Og Stuttgart med Zuffenhausen ville ha Porsche, så byen gjorde også det beste ut av det.

Ikke bare dreier det seg om, kanskje, 1500 nye arbeidsplasser og gode skatteinntekter, men det dreier seg også om å erstatte produksjonsanlegg som har forsvunnet. Porsche har kjøpt opp gamle fabrikkanlegg, revet dem og behandlet byggmaterialene og grunnen med vanvittig innsats og bygget nytt.

Det var mange ved åpningen som fortalte at Porsche-sjelen befinner seg i Stuttgart – men ingen bedre enn Wolfgang Porsche. I sin tale fortalte han om pappa Ferrys kontor nede i Werk Eins, og sitt eget rett ved siden av.

Og selv om han ikke kunne informere om Taycans tekniske finesser og aksellerasjonstider «som Oliver Blume har gjort meget omfattende» (jeg lurer på om det var litt ironi der. Porsches CEO brukte halvparten av sin taletid til å lekse opp spesifikasjoner og ytelser i sekunder og watt – man skulle tro folk på det nivået hadde bedre budskap å bidra med) så kunne i hvert fall Porsche-barnebarnet fortelle at å kjøre bilen fra Salzburg til Stuttgart var en drøm. «Den er en ekte Porsche.»

Les mer om Taycan og se bilder fra avdukingen her

Og forresten, dersom du trenger hjelp av den honorære norske konsulen i Salzburg er det han du må ringe til!

Jeg snakket med Christina Koll fra en borgerforening i Zuffenhausen. Hun fortalte hvor godt samarbeidet har vært, hvordan de prøver å få alle som jobber der til å bruke buss eller bane, det er trangt i gatene, og om hvordan dette har vært en vinn-vinn for alle.

Selv nybyggarbeidene har gått som en drøm, sa hun. Porscheanleggene er klemt mellom to jernbanelinjer og all virksomhet skjer mellom dem. En investering på 700 millioner euro bare i nybygg høres ut som masse anleggsarbeid. Ikke et problem. Smileys hele veien.

Og flere Smileys vil det bli. Karosserifabrikken skal utvides ned mot Porsche-plassen. Da er det bare én ting å gjøre – rive det svære Porsche-utsalget vis a vis museet. Hvem trenger en bilsjappe – den kan legges hvor som helst. Her skal det bli enda flere produktive arbeidsplasser.

Og selvfølgelig hadde Zuffenhausen stilt strenge krav til alle Taycan-installasjonene. Ikke minst hva angår miljø. Porsche møtte dem alle og viste ikke muskler en gang.

Da de ville bygge ny motorfabrikk i 2004, ble det ganske mange innbygger-protester. Den gangen var det Wendelin Wiedeking som var sjef. Han antydet at «ikkeno problem», de kunne bare bygge fabrikken borte på Leipzig-kanten, der de allerede bygde firehjulsdriverne sine. Der var de veldig velkomne og hadde ubegrensede ekspansjonsmuligheter.

Wiedeking er en av mine virkelige Porsche-helter. Han reddet fabrikken da han på åttitallet rev ned de utrolig høye delelagerhyllene som skilte monteringsplassene fra hverandre, og fikk hentet Toyota-spesialister som brakte Porsches produksjonsteknologi litt nærmere datidens standard.

Porsche har aldri hatt rasjonell produksjonsgang, men den gangen var de nære. Nære på å dø også – men de blomstret etter Wiedeking.

Så ble han stormannsgal, antagelig lett oppmuntret av enkelte medlemmer av Porsche/Piech-klanen – det var morsomt så lenge det varte – og prøvde med et kupp å overta hele Volkswagen.

Det gikk den andre veien, arbeiderne gråt da han fikk sparken, og han var ikke invitert til åpningen i går, for å si det sånn.

Porschesatsingen er enorm. Mer enn 6 milliarder euro investeres bare i elektrifiserings-arbeidet. 170.000 nye kvadratmeter bare til Taycan. For eksempel.

Men så kan man selvfølgelig spørre, som mange gjør, er en 9,8-sekunder-til-200-bil svaret på dagens trafikk-kaos utfordringer – selv om den er batterielektrisk?

Den gangen jeg satt litt på utsiden og hørte herrene snakke om en tredje byggrekke, etter sportsbilene og diesel-bilene, var det særlig fagforeningssjefen, Uwe Hück (mektige folk i VW-Gruppe sammenheng de der) som snakket varmt om en ny serie billigere morobiler under Cayman.

Men så kom Tesla, og man fikk nye ideer.

Nå er det selvfølgelig helt latterlig å snakke om Tesla i Taycan-sammenheng. Porsche er tradisjon og entusiasme og en utrolig skikkelige teknisk tradisjon å lene seg på, koblet med en slags sjel (selv om de store plakatene forteller at sjelen er blitt elektrisk, skrekk og gru!)

Tesla er ingen av delene.

Men den største forskjellen er at Porsche er butikk. 16,5 % driftsmargin for et bare-må-ha-produkt.

Der er ikke Tesla.

Og hvis noen er rørt over Porsches enorme innsats, deres Stuttgart-røtter, og deres vanvittige investeringer, så tenk at her snakker vi om lokal Zuffenhausen bilproduksjon som skal øke fra litt over 60.000 i fjor, til 140.000 – med tre skift.

Så bra forretning er Porsche at når alle de 30.000 forhåndsbestillingene slår inn er Taycan-investeringene hentet tilbake i løpet av 12 måneder. Resten er neste rett i foret.

Ta den du, Tesla.

Del på facebook   twitter
Annonse: