- m.BilNorge.no - Artikkel -
bilde
Legendariske XJ13 i ny tapping
Ecurie Ecosse, Le Mans-vinner i D-Type tiden, skal gjenskape den dødfødte Jaguar XJ13, men med et 2020-uttrykk.

Jeg vet ikke om jeg liker det. Hente frem et gammelt ikon for å lage en historie om hvorfor man skal bygge enda en superbil.

Men for det første dreier dette seg om hel ved, en bil som skal bygges opp rundt en V-tolver uten kunstig åndedrett – i 2019 er jo bare det nok til å gi prosjektet tommelen opp.

Dessuten skal den bygges av et selskap som, i hvert fall i navnet, har tettere kontakt med legenden enn de fleste andre som kunne tenkes å dukke opp.

Ecurie Ecosse var en av de mange operatørene som kjøpte sportsracere av Jaguar på femti-tallet og kjørte dem som nesten-fabrikk-biler. To ganger vant de Le Mans, i 1956 og 1957. Med D-Typer selvfølgelig.

Stallen døde en litt ugrei død, men så ble den gjenopplivet på begynnelsen av 80 tallet. Med adskillig lavere ambisjoner enn Le Mans.

Litt frem og tilbake, blant annet seriøse innslag i historisk racing, og nå drifter de noe som heter Nielsen Racing. Litt ambisjoner igjen, med noe Ligier på hjul.

Vi så dem på Le Mans med en Ligier eller to i år faktisk, så de er der ute et sted.

Og nå lover de altså at vi skal høre mer fra dem. For nå har de bygget opp følgende tenk-hvis:

Tenk hvis vi hadde banket på hos vår samarbeidspartner Jaguar i 1968 for å snakke om veien videre. Og så – under et laken – hadde vi oppdaget den hemmelige XJ13-bilen. Tenk hvis vi hadde kunnet overtatt den da, og investert penger og kunnskap i den, kanskje hadde vi vært der oppe med Ford og Ferrari?

Dette skjedde selvfølgelig ikke (mer om XJ 13 på slutten av denne artikkelen), men nå er altså Ecuire Ecosse i gang med en ny drøm, med røtter 50 år tilbake.

Resultatet av denne tenke-drømmen ville, sier de, blitt noe a la LM69 – som er navnet på den superbilen de nå planlegger å bygge.

Vi blir fortalt at de som konstruerer bilen skal forsøke å holde seg tett opp til det som var tilgjengelig av materialer og teknologi i 1969, og også forsøke å holde seg innenfor sportsvogn-regelverket. Samtidig som bilen skal bli lovlig på landeveien.

Men man legger inn moderne lettvekts-konstruksjoner, og det blir nok brukt en del aerodynamiske kunnskaper her som ikke var tilgjengelige den gangen Malcolm Sayer var Jaguars geniale designer/aerodynamiker.

Det eneste vi vet om denne bilens innhold er at «en quad-cam V12-motor skal være hjertet i bilen – en unik signatur som er designet slik at den skal bringe deg tilbake til slik det var å kjøre Le Mans i 1969».

Dessuten er det fortalt at den skal bygges i 25 eksemplarer, det antallet som måtte til i 1969 for å få FIA til å godkjenne dem i denne racingklassen.

Bilen skal debutere i de klassiske Ecurie Ecosse-fargene på et jålebilarrangement ved Londons Hampton Court Palace i september.

LITT OM XJ13
Da Jaguar begynte å arbeide med V12 motor for alvor begynte det å bli litt rytme i Le Mans-foten igjen. De satte derfor i gang med å utvikle ny racerbil med denne motoren i sentrum. Men arbeidet kom i skyggen av innsatsen rundt den viktige XJ6 limousinen.

De tok seg riktignok tid til å teste en halvferdig XJ13 på høyfartsbanen til forskningsinstituttet MIRA i 1967, men arbeidet med å få XJ 6 til lanseringen i 1968 tok all oppmerksomhet. Bilen, med David Hobbs bak rattet, etterlot seg i alle fall en banerekord på 259 km/t.

Da man endelig kunne begynne å se på den hemmelige skjønnheten igjen var klokka ti over tolv. Ford GT40, Porsche 917 og en og annen Ferrari hadde gjort den for gammel. Samtidig som regelverket nå begrenset motorvolumet til 3 liter.

Så den ble pakket inn i møllkuler, inntil noen hadde den geniale ideen å hente den frem igjen for litt filming i forbindelse med E-Type V12-lanseringen i 1971.

Norman Dewis, Jaguars legendariske testsjåfør (som døde i sommer, nesten 100 år gammel) tok ut den gamle bilen og dro tilbake til MIRA for å filme. Ferdig med jobben, på siste runden, punkterte et dekk i den doserte svingen. Bilen dundra inn i railen og flippet to ganger før den rullet to ganger til – og endte på hjulene.

Dewis fortalte lakonisk at han hadde slått av tenningen og krympet seg ned mot pedalene under flyturen.

Sakte og sikket ble bilen gjenoppbygget, og er i dag en av de store attraksjonene i selskapets Heritage-samling.

Jeg er vel kanskje ikke like sikker på at LM69 blir en tilsvarende attraksjon. 

Del på facebook   twitter
Annonse: