bilde
Honda Villikke Mk. 5
Det er jo akkurat som Honda ikke vil. I Europa solgte de så vidt 75.000 biler første halvår i år. I Norge, snaue 500 og 0,6 % markedsandel. Det er i hvert fall ikke bilenes skyld.

Jeg blir aldri trett av å snakke om en av de første Civicene i Norge. Den eide jeg og den la grunnlaget for en lang kjærlighet som er der enda.

Jeg blir heller ikke trett av å snakke om den siste Civic R jeg har kjørt. Godt over 300 hester og det villigste chassiset du kan tenke deg.

Hvis det finnes en håttere hætsj her i verden, vil jeg helst ikke vite det.

Men jeg blir dørgende trøtt av å snakke om den delen av fabrikken som bestemte seg for å beholde importen for to år siden, da det var noen veldig oppegående folk som var klare til å påta seg Sisyfos-arbeidet.

Etter det har de klart, aktivt virker det som, å kjøre salget helt i bånn – uten tanke på trofaste forhandlere, en solid kundegruppe og en tapper kjerne på kontoret i Drammen.

De har ikke en gang klart å skrive en skikkelig annonse etter en ny Country Manager. Først dukket det opp en, så ble den trukket tilbake og en ny ble formulert som gjorde det enda mindre attraktivt for kompetente folk å søke.

Men jeg håper fremdeles det skal skje et under.

Denne innledningen fordi jeg ikke helt har bestemt meg for hvilken unnskyldning jeg skal bruke. 

Kanskje denne: «Jeg har ventet en stund med å skrive om prøvekjøringen av den ny CR-V fordi jeg ventet på at bilen skulle komme til Norge (det har den ikke) og jeg kunne fortelle om prisen (den kjenner jeg fremdeles ikke)».

Eller jeg kunne prøve meg på: «Jeg syns det er så trist med alt rundt Honda at da jeg kom hjem fra prøvekjøring i Østerrike, ble jeg så deprimert at jeg orket ikke presse ut et ord».

Men jeg tror jeg prøver meg med en litt mer troverdig: «Da jeg kom hjem fra Stockholm og skulle skrive ut om det første møtet med Mercedes EQ og Lexus UX og begynte å lese gjennom spørsmålene fra dere, dukket det opp en haug ubesvarte spørsmål i inn-boksen, og da oppdaget jeg at jeg simpelthen hadde glemt – som jeg lovte – å skrive om den nye CR-V i juli.»

Så her kommer det – fremdeles altså før bil og pris er på plass.

Det har vært CR-V’er i mer enn 20 år – vi har testet dem alle i bladet Bil – og underveis har den vært verdens mest solgte i sitt segment i mange år

I Europa har den stått for 25 % av alt Honda-salget, og i USA selger den så kraftig at en japansk prosjektsjef vi traff ved arrangementet i Østerrike egentlig var på vei til USA for å sjekke kvaliteten på en ny fabrikk (den fjerde?) som skulle bygge denne nye CR-V generasjonen.

Bilen er på mange måter lik den gamle, ved at du setter deg inn i den og kjører en tur, og så går du ut og lurer på hva all begeistringen egentlig dreide seg om.

Men så lever du med den noen timer, og du begynner å merke hvor bra alt egentlig er – udramatisk og lite iøynefallende, men genuint, merkbart bra, og du begynner å skjønne de som på tross av importør og produsent faktisk går ut og kjøper en.

Den nye har en merkbar fordel, den har en litt lengre akselavstand og det betyr mye, særlig i baksetet.

At den også har muligheter for en tredje seterad er kanskje interessant for noen, selv om du skal være en sprek idrettsungdom for å kunne ha glede av den.

Et bagasjerom på nesten 500 liter før du gjør noen som helst med et sett veldig fleksible seter er imidlertid, utrolig nok, mindre enn hos forgjengeren.

Jeg kjørte bare firehjulstrekk – den kommer også med forhjulstrekk, men da bare med manuell (glimrende kasse forresten) som er knyttet til 173 hester. Akkurat den samme motoren yter, av en eller annen obskur grunn, 20 hester mer når CVT-en er koblet til.

Automaten, med manualene under rattet, er grei nok den, og gir en akseptabel imitasjon av en dobbelclutch. I hvert fall inntil du glemmer deg og gir jernet. Den motorstøyen blir veldig uvant, for i normaltilstand er bilen behagelig lydsvak.

Lav støy er en del av det totale komfortbildet, og slik jeg oppfattet det skårer bilen høyt i denne avdelingen.

Kjøremessig også – selv om kjøreegenskapene vel tenderer mer mot trygge og forutsigbare enn festlige. Og det har åpenbart skjedd noe med stabstagene foran og bak, for dette fikk jeg inntrykk av krenget mindre enn brødre og søstre med tilsvarende høyt tyngdepunkt og merkelige vinkel på krengningsakselen.

Og jeg var lenge overbevist om at det ikke var noen elektroniske finesser i opphengningen. Dette er noe Honda har behersket i generasjoner, men så viste det seg at de hadde bygget inn noe som Agile Handling

Da jeg leste nærmere viste det seg at det likevel ikke var chassiset som ble besudlet, det er like rent og mekanisk som alltid. Agile Handling er en utvidelse av den elektroniske stabilitetskontrollen, og her er det masse applaus til Honda igjen.

Gå inn her og sjekk deler av Hondas omfattende tekniske litteratur. De er ikke redd for å utfordre kundene, de regner faktisk med at kundene fremdeles har litt interesse for finesser.  Så får det ikke hjelpe at markedsorganisasjonen ikke har noen interesse av å bringe dette videre.

Dette skrev vi da CR-V debuterte i USA

Hva jeg syns om den nye CR-V’en? Jeg er vel stygt redd for at det bare er gamle kunder som i det hele tatt er interessert i om den kommer, og de vet veldig godt hva de venter på. Jeg kan love at de vil ikke bli skuffet.

Jeg skulle ønske mange andre fikk øynene opp for denne perlen i det raskest voksende segmentet (fremdeles?) men det er vel å sette alt for store krav til en forhandlergruppe som i stor grad blir direkte hemmet av produsentens merkelige krav.

Dette skrev vi da bilen debuterte i Australia

Hvilket bringer meg til utgangspunktet: de spørsmålene jeg ikke har svart på ennå.

Rune lurer på Hybridløsningen – den er ikke ladbar, men den er jo ikke her ennå heller, de har bare antydet tidlig 2019. Når den kommer aner jeg ikke. Ikke den vanlige bensinbilen heller, forresten. 4WD og hengerfester? Ja og ja.

Garanti – blir nok ikke noe Outlander benchmarking her nei. Varme i ratt og baksetet? Ja svarte noen hyggelige teknikere som så ut som de ikke visste hva de svarte på.

Izabela lurer på om det nye hybridsystemet er så avansert som Honda påstår – «det skal jo overgå alt som finnes i dag». 

Har ikke peiling – det var ikke antydning av noe hybrid på denne premieren.  Når det kommer? Aner heller ikke? Det eneste jeg vet er: Ikke ladbart.

Vegard må slå seg til ro med manuelt dersom han nøyer seg med forhjulsdrift. Så du blir nok like oppgitt som forrige gang du prøvde deg.

Morten spør om bensinforbruket men der er jeg helt blank. En formiddags kjøring er jo ikke akkurat noen test. Men fabrikken har jo gitt oss noen NEDC-tall. 0,63/0,66/0,71 avhengig av drivlinje.

Jan A. skal jeg derimot klare: Bedre bakseteplass enn forgjengeren. Kanskje gulvet er like høyt, men du sitter med en annen vinkel på støttene – jeg lover: den er behageligere.

Tilhengervekten lurer han også på (sammen med mange andre): 1500 kg med automat, 2000 med manuelt.

Og så er han redd for dekkstøy for han har en CR-V III som bråker. Dette her er meget bedre isolert, virker som veldig bra NHV-arbeid.

La oss avslutte med Espen som skrev et langt hyggelig brev der han vel egentlig var litt skeptisk til støy han også og han syns det er trist at det sikkert er mange (som han?) norske Honda-eiere som ikke ønsker å kjøpe Honda igjen på grunn av import-organisasjonen.

Og dermed er det jeg som skal få avslutte spørsmålsrunden da, med «Hvorfor virker det helt åpenbart at å selge bil, det er noe dere ikke vil». 

Det fikk jeg ikke noe svar på.

Fakta Honda CR-V

MOTOR:

1,5 l. R4, bensin, turbo.

DRIVLINJE:

M6/CVT, Forhjul/firehjuls-drift

EFFEKT:

173/193 hk, 220/243 Nm

DIMENSJONER:

460/186/168 cm, Akselavst. 266 cm

VEKT:

1500 – 1665 kg.

PRESTASJONER:

0-100 km/t: 9,3/10 sek. 

Toppfart: 

200/210 km/t.

PRIS:

Hvem vet?

KONKURRENTER:

Hele rekka: CX5, Kodiaq, Koleos, Kuga, Outlander, RAV4, Sportage, Tiguan, Tucson, X-Trial og hva de heter alle sammen.

Del på facebook   twitter
Annonse: