Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys
Arche Toys

Småbil på alvor

Det hender småbiler, selv sånne som åpenbart er til å leke med, går over i et høyere nivå, og nærmer seg ren voksenkunst. Nederlandske Floris Hovers har bidratt til slikt.

Publisert Sist oppdatert

Egentlig er jeg veldig glad i svenske Playsam.

Der bygger og maler man bilen selv og velger hjul og kommer frem til en liten lekebil som plutselig er blitt så personlig og så løftet ut av direkte bilsammenheng at den bør plasseres på en reol, sammen med en Giacommetti eller to, og med et av de ikke alt for metafysiske maleriene til de Chirico på veggen, rett ved siden av.

Hvis du ikke aner hva jeg snakker om kan du i hvert fall se eksempler på bilene her.

En annen helt som beveger seg inn på samme område er Floris Hovers. En nederlandsk designer, ganske stor på møbler, men en som også har gjort en rekke serier leker for forskjellige produsenter.

Lekene har i stor grad vært biler, og spesielt de han har gjort for Magis, som heter Arche Toys, imponerer.

Her har han klart å redusere det hele til det enklest mulige, men allikevel har han maktet å hente frem det erketypiske i bilene.

Proporsjonene er helt gale, de er for eksempel altfor smale hvis man ser på dem som «sanne» modellbiler. Men en rosa Cadillac med skikkelig overdrevne finner er et eksempel på en modell som er meget mer enn den bilen den er modellert ut fra.

Vi begynner med andre ord å bevege oss inn i kunstverden.

Nå har også formene litt med materialene å gjøre. Han bruker metall, i stor grad industrielle stålrør eller ekstruderte former, som han får det helt utrolige ut av.

Selv sier han at han startet på dette prosjektet fordi han ønsket å finne ut av noe som har opptatt ham lenge: «Hvorfor har voksne fremdeles så stort ønske om å få lov til å drive med leker?»

Det beror på en indre søken etter balansen mellom arbeid og lek, påstår han, der man leter etter kjente former og farger som man allikevel kan ha et lekent forhold til.

«Og det er slik jeg vil disse skal fungere», sier han. «Disse er litt mer enn lekebiler. De er jo til å leke med, men kanskje ikke nødvendigvis av barn».

Han fortsetter i denne stilen – nesten til det ikke blir noe morsomt lenger. For meg er i hvert dette store filosofiske problemet meget enklere å besvare: jeg liker biler uansett om de er små eller store.

Og små, sære, biler som de Hovers lager (for hånd, faktisk) er spesielt attraktive, fordi de er såpass annerledes at man må se, eller ta, på dem flere ganger før man helt forstår dem.

Nå er det opplagt at han satser på de store brukerne. Dels utvider han stadig serien, slik at hvis du er litt manisk må du stadig utvide plassen på hyllen – for du ønsker jo samlingen komplett.

Og det kommer til å koste deg mer enn guttungen på seks år har råd til. Nylig kom jeg over et anleggsarbeids-sett, med en sementsilo, en kran, en bulldoser, en valse og to anleggsbiler: 700 euro takk.

Men du store verden så lekre, og eminent lekbare de var.

Powered by Labrador CMS