Tar livet av bensin- og dieselbilene

Det er politisk enighet om at salget av bensin- og dieselbiler skal opphøre senest i 2025. Men virkemidlene for å nå målet er det ikke like unison enighet om.

Publisert Sist oppdatert
Fire høyaktuelle elbiler, Hyundai Ionic, Kia Soul, VW Golf og BMW i3. (Foto: Øivind Skar)

Det politiske miljøet bekrefter nok en gang Norge som bilpolitisk annerledesland. Det betyr i klartekst at bensin- og dieselbilene lever så farlig at som nye er de i prinsippet uønsket etter 2025.

Med Høyres Nikolai Astrup nikkende ved siden av oppsummerte SVs Kari Elisabeth Kaski den rørende enigheten om nullutslippsprinsippet for personbiler solgt fra 2025. KrFU går til og med så langt at de vil lovfeste 0-utslipp.

Virkemidlene for å nå målet er de ulike partiene derimot langt fra enige om og flere politikere understreket viktigheten av at virkemidlene som settes inn tar hensyn til ulike behov, eksempelvis for dem som bor på landet og har behov for å trekke tung tilhenger.

Det bekymrer ikke Astrup som mener utviklingen kommer til å gå så raskt at det ikke vil være nødvendig å innføre forbud mot fossile biler.

– Med klimaforliket i 2012 var jeg med og fattet vedtaket som fredet elbilene til 2017 eller til det ville være 50.000 av dem på veiene. Den gang var vi ganske sikre på at 2017 ville komme først, påpekte Astrup og henviste til fasiten som i perioden har gitt oss mer enn dobbelt så mange elbiler.

Politikernes ønske om å fase ut fossilbilene går tilbake til energimeldingen banket gjennom i Stortinget på forsommeren i fjor, og gjentatt i Nasjonal transportplan i år.

– Det er ingen tvil om at teknologiskiftet er drevet av incentiver og har gitt Norge fem til ti års forsprang på resten av Europa. Vi mener fremtiden er elektrisk og fram mot 2025 vil vi kunne levere biler som dekker behovet for nullutslipp, sa administrerende direktør Ulf Tore Hekneby i Harald A. Møller.

Samtidig presiserte Hekneby viktigheten av ikke å skru av incentivene for tidlig og at incentiver også må kobles mot utbygging av infrastruktur og det massive behovet for hurtigladere, både sentralt og i distriktene.

Zeros Kari Asheim fokuserte på viktigheten av i gi elbilene varige fordeler, grep fatt i forslaget om å innføre moms på elbilene, og advarte mot å erstatte momsfritaket med andre støtteordninger.

– Virkemidlene må tilpasses bilbehovet. 40.000 kroner i momskompensasjon er fint for små elbiler, men i et nullutslippsperspektiv er ikke det nok for å støtte opp om de store familiebilene vi også trenger, konkluderte Asheim.

Powered by Labrador CMS